Norsk
4.5 Skorstein og røykrør
• Ildstedetkan tilknyttesskorsteinog røykrørgodkjentfor
fastbrenselfyrt ildsted med røykgasstemperatur som angitt
i «2.0 Tekniske data».
• Skorsteinstverrsnittetmåminimumværelikrøykrørstverssnitt.
Bruk gjerne «2.0 Tekniske data» ved beregning av riktig
skorsteinstverrsnitt.
• Flerefastbrenselfyrteildstederkantilknyttessammepipeløp
dersom skorsteinstverrsnittet er tilstrekkelig.
• Tilslutning til skorstein må utføres i henhold til
skorsteinsleverandørenes monteringsanvisninger.
• Førdettashulliskorsteinen,børildstedetprøveoppstillesfor
riktig avmerking for plassering av ildsted og hull i skorsteinen.
Se fig. 1 for minimumsmål.
• Setilatrøykrøretfårstigningheleveienfremtilskorsteinen.
• Brukrøykrørsbendmedfeielukeforåsikrefeiemulighet.
Vær obs på at det er særdeles viktig at tilslutninger har en viss
fleksibilitet. Dette for å forhindre at bevegelser i installasjonen
fører til sprekkdannelser.
NB! En korrekt og tett tilslutning er meget viktig for produktets
funksjon.
Anbefalt skorsteinstrekk, se ”2.0 Tekniske data”. Ved for høy
trekk kan man installere og betjene et røykrørsspjeld for å
regulere ned trekken.
Ved brann i skorsteinen:
• Stengallelukerogventiler.
• Holdileggsdørenlukket.
• Kontrollerloftogkjellerforrøykutvikling.
• Ringbrannvesenet.
• Førildstedetkantaesibruketterenbrannelleretbranntilløp,
må det være kontrollert og funnet i orden av fagkyndig
personell.
4.6 Kontroll av funksjoner
Når produktet er oppstilt, kontroller alltid betjeningshåndtakene.
Disse skal bevege seg lett, og virke tilfredsstillende.
Opptenningsventil fig. 2A
Luftventil fig. 2B
5.0 Bruk
5.1 Valg av brensel
Bruk alltid kvalitetsved. Det gir det beste resultatet, annet brensel
vil kunne skade ildstedet.
5.2 Jøtuls definisjon av kvalitetsved
Med kvalitetsved menes det meste av kjent trevirke som bjørk,
gran og furu.
God kvalitetsved bør være tørket slik at vanninnholdet er på
maks. 20%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på ettervinteren. Den
kløyves og stables på en slik måte at den blir luftet. Stablene må
overdekkes for ikke å trekke for store mengder regnvann. Veden
bør tas inn tidlig høst, og stables/lagres for bruk kommende vinter.
Energimengden i 1 kg ved varierer lite. På den annen side varierer
egenvekten hos de ulike typene ved relativt mye. Dette innebærer
at energimengden (kWh) i en bestemt volummengde, f.eks.
gran, er mindre enn i den samme volummengden av eik som
har høyere egenvekt.
Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca. 3,8 kWh. 1 kg helt tørr
ved (0% fuktighet) gir ca. 5 kWh, mens ved med en fuktighetsgrad
på 60% bare gir ca.1,5 kWh/kg.
Konsekvens av å bruke fuktig ved kan bli:
• Dannelseavsot/tjærepåglass,iildstedetogiskorsteinen.
• Ildstedetvilgilitevarme.
• Detkangirisikoforskorsteinsbrannsomfølgeavoppbygging
av sot i ildsted, røykrør og skorstein.
• Båletkanslukne.
Vær spesielt nøye med aldri å fyre med følgende materialer:
• Husholdningsavfall,plastposero.l.
• Maltellerimpregnerttrevirke(somermegetgiftig)
• Spon-oglaminerteplater
• Rekved(drivved)
Dette kan skade produktet, og er forurensende.
NB! Bruk aldri væsker som bensin, parafin, rødsprit e.l. til
opptenning. Du kan skade både deg selv og produktet.
5.3 Vedlengde og mengde
Maks. vedlengde er 45 cm. Jøtul F 8 TD har med sin virkningsgrad
en nominell varmeavgivelse på 8,0 kW. Dette tilsvarer et forbruk
av ca. 2,4 kg kvalitetsved pr. time.
Viktig for en god forbrenning er at veden er passe stor. Størrelsen
på veden bør være:
Opptenningsved (finkløvd ved):
Lengde: 30 -40 cm
Diameter: 2 - 5 cm
Mengde pr. opptenning: 6-8 stk.
Ved (kløvd ved):
Lengde: 40 cm
Diameter: Ca. 8 cm
Påfyllingsintervall: Ca 45. minutt
Ileggsstørrelse: 1,8 kg
Mengde pr. ilegg: 3 stk.
